Perspektiv
I enhver gitt situasjon vil et menneskes tenkeprosess være strukturert av et perspektiv som:
- er felles for en gruppe av situasjoner som blir betraktet som å likne den gitte situasjonen,
-velger ut de egenskaper ved situasjonen som blir tatt i betraktning (og derfor også bestemmer hvilke egenskaper som blir oversett), og
- inneholder begreper og annen informasjon som blir brukt til å tolke de utvalgte egenskapene
Nesten alle situasjoner kan betraktes fra mer en ett perspektiv, slik som den scenen fra en fotballkamp som er vist ovenfor: Strategieksperten til venstre, den entusiastiske tilhengeren av rødbuksene i midten, og psykologen til høyre (han holder på med en doktorgrad om massepsykose på fotballkamper). De har alle ulike perspektiver, de ser tre ulike handlingssekvenser nede på banen.
I informatikken, som i politikken, er det nødvendig å være meget oppmerksom på de perspektivene som vil oppleves som relevante for aktørene i en gitt situasjon. Informasjonsteknologi blir brukt i sosiale situasjoner og det er uvitenskapelig, etter min mening, å lukke øynene for at det i en situasjon som regel vil være aktører som har motstridende interesser og derfor også ulike perspektiver på situasjonen.
Dette gjelder også når en skal skrive sitt eget CV. Jeg er helt klar over at jeg har vært en omstridt person, som har tatt del i en lang rekke aktiviteter som har vært korstog for meg, men sannsynligvis utidig og skadelig innblanding for andre. Skrevet ut fra deres perspektiv kunne mitt CV nok sett svært annerledes ut.
(Tegningen er av Svein Aarset.)
Curriculum Vitae for Kristen Nygaard
(28. november 2000, lang versjon)
Faglige aktiviteter
Kristen Nygaard er født 27.8.1926 i Oslo. Realartium 1945 fra Fagerborg skole og cand.real. med matematikk hovedfag 1956 fra Universitetet i Oslo. Hovedfagsoppgaven "Theoretical Aspects of Monte Carlo Methods" lå innen feltet abstrakt sannsynlighetsteori.
Kristen Nygaard arbeidet full tid ved Forsvarets forskningsinstitutt fra 1948 til 1960 med beregninger og programmering (1948-1954) og planleggingsforskning (operasjonsanalyse, 1952-1960). Fra 1957 til 1960 var han leder for operasjonsanalysegruppene i Forsvaret (for Hæren og Flyvåpenet). Han var initiativtaker til og første formann i Norsk Operasjonsanalyseforening (1959-1964).
I 1960 ble han ansatt ved Norsk Regnesentral (NR) og gitt ansvaret forå bygge opp NR som et forskningsinstitutt som skulle bidra til innføring av elektronisk databehandling, operasjonsanalyse og andre kvantitative metoder i offentlig og privat virksomhet i Norge. Han ble forskningssjef i 1962, og ledet en rekke prosjekter for norske bedrifter i disse årene.
Sammen med Ole-Johan Dahl oppfant han objektorientert programmering gjennom utvikling av SIMULA I (1961-1965) og SIMULA 67 - de første objektorienterte programmeringsspråkene - som innførte begerepene som alle senere objektorienterte språk bygger på: objekter, klasser, subklasser (nedarving), virtuelle størrelser og kvasiparallell sekvensering. Fra slutten av 1960-årene arbeidet han med forskning for norsk fagbevegelse innen områdene planlegging, styring og databehandling, vurdert i lys av fagbevegelsens mål (sammen med Olav Terje Bergo 1971-1973). Dette arbeidet ledet bl.a. til innføring av data-avtaler og datatillitsvalgte i norsk arbeidsliv. Annet arbeid i disse årene omfattet: sosiale konsekvenser av datateknologi, og det generelle systembeskrivelsesspråket DELTA (1973-1975 sammen med Erik Holbæk-Hanssen og Petter Haandlykken).
Kristen Nygaard var professor i Århus (1975-1976) og ble så professor ved Universitetet i Oslo (professor II fra 1977, i full stilling 1984-96). Arbeidet i Århus og Oslo omfattet forskning og oppbygging av undervisning i systemutvikling og sosiale virkninger av informasjonsteknologi. I 1987 var han Visiting Professor ved Stanford University, Visiting Scientist ved Xerox Palo Alto Research Center (Xerox PARC) og konsulent for Apple Computer, Cupertino, California, USA.
I 1990 ble han utnevnt til Doctor Honoris Causa ved Lunds Universitet, Sverige. I 1991 ble han den første Doctor Honoris Causa ved Ålborg Universitetssenter, Danmark. Han er medlem av Det Norske Vitenskapsakademi.
I 1990 ble han som første utlending tildelt Norbert Wiener-prisen for "utvist ansvar i sosial og faglig virksomhet" av den amerikanske forening Computer Professionals for Social Responsibility. I 1992 ble han tildelt Computerworlds ærespris for å ha "gjort Norge kjent internasjonalt innen informasjonsteknologi". I 1999 fikk han og Ole-Johan Dahl sammen som de første Den Norske Dataforenings pris, Rosings Hederspris. I juni 2000 ble han utnevnt til Honorary Fellow for "his originating of object technology concepts" av Object Management Group, den internasjonale standardiseringsorganisasjonen innen objektorientering.
I november 2001 ble han, sammen med Ole-Johan Dahl, tildelt John von Neumann-medaljen av av IEEE (Institute of Electrical and Electronic Enginers) med denne begrunnelsen: "For innføringen av begrepene som ligger til grunn for objekt-orientert programmering gjennom design og implementering av SIMULA 67".
I august 2000 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Fra 1976 var han engasjert i utviklingen og (fra 1986) implementeringen av et nytt, generelt programmeringsspråk, BETA (sammen med Bent Bruun Kristensen, Ole Lehrmann Madsen og Birger Møller-Pedersen). Språket er nå tilgjengelig på en lang rekke datamaskiner.
Kristen Nygaard var i første halvdel av 1980-tallet leder for det nordiske forskningsprogrammet SYDPOL (System Development and Profession Oriented Languages) som samordnet forskning og gruppearbeid innen systemutvikling, språkforskning og kunstig intelligens. Han var også leder for styringskomitéen for et COST-13 (EU)-finansiert europeisk forskningsprogram om de utvidelser av profesjonsorienterte språk som vil bli nødvendige når kunstig intelligens og informasjonsteknologi blir viktige for ulike profesjoner.
Kristen Nygaards forskning 1995-2000 har vært knyttet til innføring av nye basale språkkonstruksjoner i objekt-orientert programmering forå kunne skape en lagdelt systemarkitektur, spesielt for bruk i distribuerte og/eller mobile systemer. Han var leder for GOODS (General Object-Oriented Distributed Systems), et treårig prosjekt støttet av Norges Forskningsråd. GOODS-teamet omfattet også Dag Sjøberg, Ole Smørdal, Anders Bjorvand, Haakon Bryhni og Birger Møller-Pedersen. GOODS-prosjektet samarbeidet med et tilsvarende implementeringsprosjekt, STAGE (STAGing Environments), ved Norsk Regnesentral. I STAGE-teamet deltok foruten Kristen Nygaard i tillegg Dag Belsnes, Jonn Skretting, Kasper Østerbye og Birger Møller-Pedersen.
Kristen Nygaards forskning omfatter nå pedagogiske oppgaver knyttet til undervisningen i informatikk og diskusjon av hvordan faget informatikk skal defineres og hva det skal omfatte, samlet i forskningsprosjektet COOL (ComprehensiveObject-Oriented Learning) med internasjonal deltakelse. Han gir kurs og foreleser om disse emnene i Norge og ellers rundt i verden. I 1999 ble han av Kommunal- og Regionaldepartementet utnevnt til leder for Rådgivende gruppe for den digitale allemannsretten, som skal utrede bruken av bredbånds datanett i distriktsutviklingen.
Andre aktiviteter
Kristen Nygaard var i 1984-85 leder for Informatikkutvalget ved Universitetet i Oslo, og aktiv i utformingen av universitetets plan for å tilrettelegge bruken av informasjonsteknologien ved alle universitetets fakulteter.
Kristen Nygaard var den første leder av Miljøvernutvalget i Norges Naturvernforbund. Han var i 10 år (på 1970-tallet) Norges representant i OECDs virksomhet rettet mot informasjonsteknologi. Han har vært medlem av Landsorganisasjonens forskningsutvalg og har samarbeidet med fagbevegelsen i en rekke andre land. Han var i flere år engasjert i ledelsen av en eksperimentell sosial institusjon som prøvde ut nye måter for å skape bedre levekår for sosialt utstøtte alkoholikere.
Kristen Nygaard har vært aktiv i norsk politikk. I 1960-årene var han medlem av Norges Venstrelags arbeidsutvalg og leder for partiets strategiutvalg ved valgene i 1965 og 1967. Under EF-kampen fram til folkeavstemningen i 1972 var han leder for samordningsutvalget som koordinerte EF-motstandsarbeidet i alle de ungdomsorganisasjonene som arbeidet mot norsk medlemskap i EF (Ungdomsfronten mot EF).1971-2001 var Kristen Nygaard medlem av Det norske arbeiderparti og medlem av partiutvalg som har arbeidet med forskningspolitikk.
Kristen Nygaard ble fra starten i november 1988 leder for Opplysningsutvalget om Norge og EF som senere ble omformet til organisasjonen Nei til EU. Han gikk av som leder i juni 1995, etter at EU-kampen var vunnet. Nei til EU ble den største og mest effektive politiske organisasjonen i Norge, med ca. 145.000 medlemmer og ca. 450 lokallag. Kristen Nygaard ledet arbeidet med å etablere TEAM (The European Anti-Maastrich Movement), et samarbeidsnettverk mellom nasjonale demokratiske og anti-rasistiske organisasjoner i og utenfor EU som motarbeider Maastricht-traktaten og EUs økonomiske og monetære union. TEAM ble formelt konstituert i mars 1997.
Familie
Kristen Nygaard ble gift med Johanna Ur i 1951. Johanna Nygaard var lærer og senere, fra 1973 inntil pensjonsalder, ansatt i NORAD, der hun arbeidet med rekruttering av og administrativ støtte til eksperter i NORADs bistandsprosjekter i Øst-Afrika. De har tre barn og sju barnebarn.
