Nationen/Nyheter 12. aug. 2002
John Arne Moen (john.moen@nationen.no)
Mannen som skapte den norske fronten mot EU er død. Uten hans utrettelige innsats er det tvilsomt om et flertall hadde stemt nei til medlemskap høsten 1994.
Kristen Nygaard ble bare 75 år gammel, og døde uventet natt til søndag. Meldingen om hans bortgang kom brått på så vel venner som bekjente, som han hadde utallige av etter et langt og samfunnsengasjert liv.
Forsker
Det er egentlig et paradoks at han i dag huskes best for sitt arbeid for å holde Norge utenfor EU. For det han brukte det aller meste av sitt liv på var å skape verktøy som rev ned grenser og gjorde verden mindre. Den såkalte "globale landsbyen" ville neppe sett dagens lys uten Kristen Nygaards arbeid.
Det startet på Forsvarets Forskningsinstitutt og fortsatte hos Norsk Regnesentral. Der skapte Nygaard, sammen med kollega Ole-Johan Dahl et dataspråk ingen hadde sett maken til tidligere: Simula. Dette er et såkalt objektorientert programmeringsspråk, som revolusjonerte datateknologien.
Da Bill Gates mange år senere skapte Microsoft, bygde han på det grunnlaget Nygaard og Dahl hadde lagt. Hadde de to norske forskerne tenkt på samme måte som den amerikanske dataguruen, ville begge vært blant verdens rikeste menn. Men ingen av dem ønsket å sko seg økonomisk på oppfinnelsen. De overlot den til menneskeheten, men måtte konstatere at yngre forskere ikke tenkte på samme måte, og at mange skapte seg enorme personlige formuer på det uselviske arbeidet de to norske professorene hadde nedlagt.
Men ingen kunne ta fra dem den vitenskaplige æren. Begge mottok en rekke internasjonale priser og æresdoktorater, og sist vinter ble de tildelt IT-bransjens ubestridte «Nobelpris», A.M. Turing-prisen.
- Sammen med Ole-Johan Dahl utviklet Nygaard et dataspråk med muligheter ingen andre på den tida hadde. De la grunnlaget for de dataspråkene som brukes i dag, sier rektor ved Universitetet i Oslo Arild Underdal.
Samfunnskampen
Nygaard vil likevel ikke først og fremst bli husket for sitt enorme vitenskapelige arbeid. Det navnet hans vil forbli knyttet til er hans enorme sosiale og samfunnsmessige engasjement, og ikke minst arbeidet for å holde Norge utenfor EU.
Han gikk tidlig inn i politikken, først Venstre og siden Ap, og det var alltid de svakes situasjon som opptok ham. Han startet uteligger-prosjektet "Et sted å være" og var svært aktiv i Mardøla-aksjonen. Helt til det siste deltok han, langt utenfor medienes interesse og søkelys, i sosialt arbeid for de aller dårligst stilte i samfunnet. For dette fikk han aldri noen pris - annet enn takknemlighet fra dem som ble hjulpet.
Kristen Nygaard skapte Nei til EU. Så enkelt kan det sies. Han sto bak Opplysningsutvalget mot EF fra 1988, og måtte tåle mye kritikk fra meningsfeller som fryktet han la opp til utmattende langspurt i kampen mot EF. De tok feil. Det var ja-siden, som tenkte på samme måte, som tapte.
Kristen Nygaard var sikker på at det eneste som kunne holde Norge utenfor EU var langsiktig informasjonsarbeid. Derfor ble Nei til EU skapt på et tidspunkt hvor de politiske myndigheter ennå bare så vidt var begynt å snakke om muligheten for omkamp i EF/EU-saken.
Han var ingen karismatiker. Han egnet seg heller dårlig på talerstolen i møte med folkemassene, men gjorde seg desto bedro i små fora. Derfor ble han analytikeren som foret kretsen omkring seg med argumenter. Og i møte med den intellektuelle eliten var han eneren. Ikke så rent få stemte nei til norsk medlemskap i EU fordi de hadde enormt stor respekt for ham som forsker og vitenskapsmann.
Flere nyheter finner du på: www.nationen.no