Urimeligheten ved at jeg aldri skal snakke med deg mer
er så urimelig at jeg vil snakke med deg om den. Her og nå.
I øst viser Tyren sine horn over horisonten
brått en kveld kom telefonen
Det er fryktelige tilstander. Det er langt til Arcturus
og mer enn nok plass til Absent friends mellom der og her
Det var morsomt å leke med slike tomrom. Tenk deg,
sa du, om lysets dopplereffekt skyldes en
slags tretthetseffekt ved lyset, tenk om
avstandene er mindre, ikke større, slik at noen hundretusen lysår
kan trekkes fra. Ja, det ville jo vært morsomt, sa jeg
og mente det, det er det verste. Det blir allikevel
mange nok lysår igjen. Nei det er fryktelige tilstander.
Tenk om en klode var permanent overskyet og
ikke hadde utsikt til stjernene
sa jeg, ville dens beboere da utviklet matematikk? Ja
det var jo morsomt, sa du, og gav deg til å leke med tanken
Men her er det ikke overskyet. Det er langt til Arcturus
og dessuten gammelt lys (muligens eldet, ifølge din teori)
og derfor et dimensjonsmessig sekundærfenomen; det var jo morsomt tenkt
Så jeg vet ikke jeg, min venn. Muligens var du eldet
Men du lyste her og nå, og ingen lysår lå mellom oss.
- Erik Fosnes hansen