døde 10.august, rett før han fylte 76 år. Kristen er mest kjent for sin rolle i utviklingen av objekt-orientert programmering og, i Norge, for sitt engasjement mot EU. I de senere årene fikk han, sammen med Ole-Johan Dahl, flere priser for utviklingen av det første objekt-orienterte programmeringsspråk: Simula i 1967 (i 2001: von Neumann-medaljen, i 2002: Turing-prisen). Men Kristen har satt like viktige spor etter seg i sitt arbeid med de sosiale og politiske sidene ved informasjonsteknologi. I 1990 fikk han Norbert Wiener-prisen for sosialt ansvarlig vitenskapelig arbeid.
Kristen var en generøs, visjonær og politisk engasjert person, og for ham var kombinasjonen av sosialt engasjement og datamaskinens indre logikk selvsagt. Kristen tok alltid stilling for de svakeste i samfunnet, og tok med seg denne holdningen inn i informatikken: teknologi kan brukes til å gjøre de sterke enda sterkere, men også til å styrke de svake. Som forsker på Norsk Regnesentral startet han tidlig på 70-tallet et nyskapende samarbeid med Norges Jern- og Metallarbeiderforbund, som bl.a. påvirket Arbeidsmiljølovens §12.3 og Dataavtalen mellom LO og NAF. Prosjektet inspirerer fortsatt forskningsmiljøer over hele verden.
Kristen var opptatt av at informatikere har et ansvar for teknologien de er med på å utforme. På midten av 70-tallet bygget han opp et studietilbud ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo (og ved Universitetet i Århus) med fokus på kunnskap om politiske og sosiale sider ved utvikling av informasjonssystemer. Vi var så heldige å få arbeide sammen med ham med å etablere studiet og forskningsfeltet «systemarbeid» i Oslo. Kristen inviterte oss med i sitt nettverk med forskere fra alle verdensdeler og fra forskjellige fagfelt. Han var en pioner i flerfaglig forskningssamarbeid. Han gledet seg over å arbeide sammen med unge mennesker og har spesielt bidratt til å løfte mange kvinner fram.
Kristen var en generøs, kunnskapsrik og sosial person. Han hadde alltid tid til å lytte og støtte sine medmennesker, enten det dreide seg om personlige problemer eller nye ideer. Han elsket samtalen og hans hjem var åpent for studenter og kolleger fra inn- og utland. Der ble vi også kjent med kvinnen i hans liv, Johanna.
Kristen var et levende menneske, til det siste. Han ville bruke livet sitt til å forbedre verden -- og gjorde det. Helt til det siste var han i fullt arbeid. I de siste årene var han engasjert i «bredbånd for alle» og betydningen dette har for en demokratisk samfunnsutvikling. Så sent som i juni holdt han inviterte hovedforedrag på internasjonale konferanser i India og Sverige. Han hadde nettopp fått forskningsmidler og gledet seg til å ta fatt på forskningsprosjektet COOL. Han døde midt i livet.
Vi er takknemlige for å ha kjent og arbeidet sammen med Kristen. Vi savner ham og vet at vi deler savnet med forskere over hele verden. I dag går våre tanker til Johanna som i alle år har åpnet sitt hjem og delt ham med oss.
Gro Bjerknes
Tone Bratteteig
16. aug. 2002